Polarbanen

I Storvika (Lappstorvika hos enkelte kilder) ved indre deler av Leirfjorden hadde tyskerne rigget til med et stort anleggsområde.

Stedet ligger mellom bratte fjellsider og stup, og er bare tilgjengelig fra sjøen. Som i Gyltvik, skulle banen være et ganske kort stykke i friluft her.

I denne vika finnes rester etter kraftstasjon og mange store brakker. Tunnelinnslag og tverrslag. Et anselig kaianlegg var her også.

Fra Storvika. Her er de store murene der kraftstasjonen skulle ligge.

På andre siden av fjorden ligger Leirfjordgårdene. Dit måtte befolkningen i Storvika flykte da tyskerne kom og overtok bygningene i Storvika.

Foto: Harry Bjerkli

Dette er søndre tunnel-innslag i Storvika. Dette leder sørover og utover fjorden til Sommerset. Tunnelen er senere blitt brukt som kjeller og derfor er det bygget vegg og dør.

Foto: Harry Bjerkli

Tverrslag nord for Storvika. Denne skulle inn til den lange tunnelen mellom Storvika og Kjelvik.

Ved sprengning her, sprang russefangene etter den smale gresshyllen til høyre for å komme i skjul. Ikke enkelt i treskoene. Her er det stupbratt.

Foto: Harry Bjerkli

Her fra jernbanetraseen i Storvika. Banetraseen ligger her ganske nær fjorden og det var laget en imponerende mur mellom fjæra og banen.

Foto: Harry Bjerkli

Inne i jernbanetunnelen i Storvika. Her ser vi Uffe Drost fra Danmark. Han er kanskje den som har samlet inn mest materiale om polarbanen og de russiske fangeleirene som fantes på alle anleggsstedene.

Han er hovedkilden for stoffet til disse sidene.

Fremst står den 84 år gamle Anny Sørfjordmo som er født i Storvika og bodde her til hun var 23 år. I de siste krigsårene måtte hun flykte til Leirfjordgårdene og bodde der.

I dag brukes Storvika som fritidssted. Husene og noen av åkrene holdes ved like. Åpningen i tunnelen er firkantet, da ytre del er brukt som kjeller og er forsynt med vegg og dør.

Foto: Harry Bjerkli

Mange store murer i Storvika viser hvor mange brakker som var her under krigen. I tillegg ble befolkningen fordrevet og ttyskerne overtok gårdsbygningene. De fastboende her måtte flytte over til Leirfjordgårdene og bo der.

Foto: Harry Bjerkli