Vi ofret våre livInnledning.htmlshapeimage_1_link_0
 
11. Minnestøtte på Eiteråga

Da ingen av mine skriftlige kilder hadde oppgitt noen gravplass på Eiteråga, var det ekstra overraskende da det kom melding om at det fantes et bilde fra tidlig femtitall av en original russisk minnestøtte på Eiteråga i Dunderlandsdalen.

Det ble en meget interresant ettermiddag, den dagen i juli, da jeg dro oppover dalen for å se på bildet.

Jeg traff Hilding Kristensen på Stupforsmoen, og han hadde to meget bra bilder av originale russiske minnestøtter.

I tillegg til minnestøtta på Eiteråga, hadde han et bilde av den store støtta på Randalsvollen.









Dette monumentet er et bevis for at det også var gravplass ved fangeleiren på Eiteråga.

Ingen vet sikkert, men det antas at det var gravlagt omkr. 5-8 russere her.

Likene er antagelig flyttet til Tjøtta, da Hilding husker at det var ferske spor etter graving tidlig på 50-tallet.

Fangene bodde i fangeleiren her oppe på heia, og gikk ned til elva, over ei hengebru og arbeidet på jernbanen på andre sida ved Gullbekkheia.

I dag er det ingen spor etter fangeleiren da området ganske nylig er blitt oppdyrket.

Etter iherdig leting i den tette krattskogen i området, ble originalstøtten funnet. Den var delt i to og lå nedgrodd i gress og lauvskog.

Innskripsjonstavla var ødelagt allerede på 50-tallsbildet, og korsmerket var brukket og borte.

Det var en stor positiv overraskelse og en stor tilfredsstillelse at vi fant dette minnesmerket som er så ukjent i følge de skriftlige kildene. Kanskje finnes det ennå flere russiske gravsteder som ikke er kjent eller kartlagt?




Hilding Kristensen holder her opp overdelen av originalstøtten som ble funnet ved fangeleir-området på Eiteråga, juli 2003. Foto: H.Bjerkli

Den originale russiske minnestøtta som ble reist ved fangeleiren på Eiteråga. Fotografert på tidlig femtitall av Sixten Erichsson fra Sverige.

Gården i bakgrunnen er Gullbekkheia.

Her bodde Hilding i sin barndom.

Til venstre: Bilde av den store støtten på Randalsvollen. Denne støtten er nå restaurert og står ved polarsirkelsenteret. Foto: Sixten Erichsson.


Til høyre: Matspann som har tilhørt russisk fange ved fangeleiren på Eiteråga. Foto: H. Bjerkli 2003.

Bilder fra letingen etter minnestøtten ved Eiteråga i Dunderlandsdalen.

Hilding Kristensen ser på restene av støtta som ble funnet.

Søk i forbindelse med fangemerke(dødsmerke) fra Eiteråga i Dunderlandsdalen.


Stalag.   Tyske fangeleirer.


Fra internett har jeg fått følgende treff på "Stalag II A"  som sto på platen.


Stalag II A  var betegnelsen på en fangeleir i Tyskland. 30- 40 km sør for Berlin på en plass som hette  LUCKENWALDE.

Leieren betegnet som STALAG II A  teillager Oflag.

Her var ca. 20 000 fanger fra 25 nasjoner. Inklusiv norske og ikke minst russere.

Russerne hadde dårlige forhold. Ingen Røde kors-pakker el. l.

Kanskje var det en samleleir, og at fanger ble sendt herfra og videre til f. eks. Norge - Dunderlandsdalen.?


Nr. 82818  gav treff på et ID-nummer i listen over krigsfanger som ble sendt heim fra Norge.

Fange nr. 150.

Navn: I. E.  Gaev  født 1.01. 1904. Nasjonalitet ikke spesifisert (Russisk /ukrainsk).

Mappe: "Diverse 1"   Sendt heim med "Nordkynn"?


Alternativt:

Merket kan muligens ha tilhørt en tysk soldat el. l. ??

(NB! 1.01. i fødselsdato kan bety at fødselsdatoen er uspesifisert og at bare fødselsår er kjent.)

"Dødsmerke” fra fangeleir ved Eiteråga i Dunderlandsdalen.

Stalag II A

nr. 82818

14.07.03

Harry Bjerkli


I boken "Tapte år" blir det nevnt at dødsmerket var en metallsylinder med en lapp inni.

1 - 2 - 3 - 4 - 5 - 6 - 7 - 8 - 9 - 10 - 11 - 12  Innledning.html2.html3.html4.html5.html6.html7.html8.html9.html10.html12.htmlshapeimage_5_link_0shapeimage_5_link_1shapeimage_5_link_2shapeimage_5_link_3shapeimage_5_link_4shapeimage_5_link_5shapeimage_5_link_6shapeimage_5_link_7shapeimage_5_link_8shapeimage_5_link_9shapeimage_5_link_10shapeimage_5_link_11